Utvikling av samfunnsbasert turisme fra den rike kulturarven til den etniske gruppen Lu i Lai Chau.

Kulturressurser i utvikling av samfunnsturisme

Landsbyene med store Lu-minoritetsbefolkninger i kommunene Khun Ha, Binh Lu, Nam Tam osv. har alle hus på påler bygget på steinheller, konstruert med tapp- og hullfuger, med tak av tradisjonelle materialer og delt inn i funksjonelle områder: et felles oppholdsrom, et soveområde, et område for forfedredyrkelse og et kjøkken. Plassen under huset på påler brukes til oppbevaring av jordbruksredskaper, husdyr eller som tørkeplass, egnet for fjellforhold.

Takket være sin unike struktur er pålehuset både tilpasset klimaet og beskytter eiendeler og mennesker, samtidig som det bevarer kunnskap, skikker og tradisjonell livsstil. Ved å bruke disse områdene kan samfunnsturisme forvandle pålehuset til en praktisk opplevelse, hvor turister kan delta i dagliglivet, lære å lage mat, veve eller delta i landbruksritualer .

Brokadeveving er en av Lu-folkets verdifulle, immaterielle kulturelle verdier. Lu-kvinner spiller en ledende rolle i å dyrke bomull og spinne garn, farge med indigo, veve stoff og brodere mønstre, og de viderefører disse ferdighetene til den yngre generasjonen. Hver familie eier minst én vevstol, og lyden av skyttelbussen gir gjenlyd i hele landsbyen i jordbrukssesongen.

Tradisjonelle brokadeprodukter dekker ikke bare behovene til tradisjonelle klær, men blir også myke turismeprodukter som serverer turister tradisjonelle skjerf, vesker, skjorter eller suvenirer. Å integrere veving i lokalsamfunnsturisme bevarer både kulturell identitet og skaper en bærekraftig inntektskilde, samtidig som det fremmer kvinners aktive deltakelse i det økonomiske livet.

Lu-folket har mange unike festivaler og ritualer knyttet til sitt jordbruksliv, sin tro og sitt samfunn. Kin Khau May New Rice Festival er en stor seremoni som markerer slutten på innhøstingssesongen, der man ber om en rikelig innhøsting og takker gudene og forfedrene. Su Khon Khoai-festivalen, dedikert til bøffelens ånd, gjenspeiler en humanistisk filosofi om takknemlighet overfor dyret som har vært nært knyttet til deres jordbruksliv.

Kulturfestivaler arrangeres i landsbyer som Bản Thẳm og Bản Hon, i tillegg til arrangementer på provinsielt nivå som viser frem utdrag fra ritualer, tradisjonelle danser som xòe-dansen og khăn-dansen, folkesanger om kurtisering og vevingsdemonstrasjoner. Besøkende har muligheten til å få en dypere forståelse av lokal kultur, lære tradisjonelle ferdigheter og oppleve samfunnslivet. Dette fungerer som et levende kulturelt utdanningsverktøy og en nøkkelfaktor for å tiltrekke turister til Lai Châu.

Lu-folkets tradisjonelle jordbrukspraksis, som gjensidig arbeidsutveksling for risplanting og kombinasjonen av våt risdyrking med høylandsbruk, skaper en fleksibel fleravlingsmodell som sikrer matsikkerhet og bevarer skikker. De terrasserte rismarkene, vanningskanalene og husene på påler skaper et særegent landskap som er egnet for utvikling av landbruksturismeopplevelser.

Turister får veiledning i hvordan de skal så, høste og stelle avlinger, og deltar i samfunnsaktiviteter, og opplever dermed arbeidslivet og solidariteten til Lu-folket. Dette er en type utdannings- og rekreasjonsturisme som bidrar til å bevare både materiell og immateriell kulturarv.

Samfunnsbasert turisme er en måte å forbedre levebrødet og bevare kulturen på.

Å utvikle samfunnsbasert turisme i Lu-landsbyer, som Tham Village, skaper muligheter til å øke lokale inntekter, redusere presset på arbeidsinnvandring og holde unge mennesker knyttet til hjemlandet sitt. Overnatting i hus på stylter, kombinert med opplevelser som å veve brokade, nyte lokal mat og delta på festivaler, hjelper folk både med å bevare kulturen sin og skape økonomisk verdi.

Lokale myndigheter har oppfordret lokalsamfunnet til å opprettholde tradisjonell arkitektur, og støttet forbedringer av grunnleggende fasiliteter uten å forstyrre den unike identiteten til husene på stylter. Samtidig har de organisert opplæring og promotert kulturturismeprodukter, og hjulpet Lu-folket med å administrere turisttjenester og betjene besøkende profesjonelt.

Til tross for sitt store potensial står samfunnsbasert turisme i Lu-landsbyene også overfor en rekke utfordringer, som mangel på ressurser og ledelsesevner (mange husholdninger er ikke kjent med å være vertskap for turister, og markedsføringen av kulturelle produkter er begrenset), press for å modernisere (noen familier ønsker å flytte til betonghus, noe som reduserer tradisjonelle opplevelser) og behovet for omfattende kulturbevaring (ikke bare hus på stylter, veving og festivaler, men også språket og urfolkskunnskapen må bevares sammen med turismeutvikling).

Phát triển du lịch cộng đồng từ kho tàng văn hóa dân tộc Lự ở Lai Châu- Ảnh 1. — *Spinningdemonstrasjon under festivalen.*

Løsningen ligger i å knytte sammen lokalsamfunnet, myndighetene og næringslivet: opplæring av turismerelaterte ferdigheter, kartlegging av kulturminner, digitalisering av kulturell kunnskap, tilveiebringelse av kapital og materialer for å opprettholde tradisjonelle opplevelser, og markedsføring av bildet av Lu-kulturen til innenlandske og internasjonale turister.

Den rike kulturarven til den etniske gruppen Lu i Lai Chau, fra hus på stylter, veving, festivaler, landbruksritualer til arbeidspraksis, er ikke bare en verdifull arv, men også en ressurs for bærekraftig utvikling av samfunnsturisme. Når Lu-kulturen utnyttes på en dyktig måte, bidrar den til å forbedre det økonomiske livet, utdanne den yngre generasjonen og bevare den etniske identiteten midt i modernitetens strømning.

Å utvikle samfunnsbasert turisme handler ikke bare om å skape flere levebrødsmuligheter, men også et verktøy for å bevare levende kultur, der arkitektonisk og immateriell arv blandes sammen, og åpner en bærekraftig vei for Lu-folket og hele den mangfoldige kulturen i Lai Chau-provinsen.

Kommentar (0)