Thu Xa er hjemmet til Cuu Minh Huong kommune og Tan Thuoc Minh Huong kommune, to Minh Huong-gjenger sammen med fire kinesiske gjenger i Quang Ngai .
Fordi det er et laug, har det ingen administrative grenser. I Vietnam finnes det imidlertid fortsatt noen få Minh Huong-kommune-laug med spesifikke administrative grenser, som Minh Huong-kommunen i Quang Nam eller Minh Huong-kommunen (Thanh Ha-gaten) i Thua Thien-Hue. Å kalle Cuu Minh Huong-kommunen betyr lauget til det gamle Minh Huong-folket, mens Tan Thuoc Minh Huong-kommunen betyr lauget til det nylig innvandrede Minh Huong-folket.
I Thu Xa finnes det også fire kinesiske gjenger: Trieu Chau, Quang Dong, Hai Nam og Phuc Kien, som har tillatelse til å operere. Dette er fire kinesiske gjenger som har tillatelse fra sentralregjeringen til å operere i Quang Ngai samt Sentral-Vietnam.
I Sentral-Vietnam var det bare fire aktive stater, i motsetning til Sør hvor det var fem stater: Chaozhou, Guangdong, Hainan, Fujian og Hakka.
Thu Xa-gaten ble etablert på eiendommen tilhørende Thu Sa kommune og Ha Khe-landsbyen, Nghia Ha kommune, Chuong Nghia-distriktet, Tu Nghia prefektur. Det er godt mulig at Thu Sa kommune ble omdøpt fra Tang Sai kommune (1813) fra Ha Bac kommune, Chuong Nghia-distriktet, Tu Nghia prefektur, og at dette endret seg fra 1813 til 1875. Ha Khe landsby ble omdøpt fra Ngoi Tom landsby (1813), Ha kommune, Chuong Nghia-distriktet, Tu Nghia prefektur, og dette endret seg i 1824, i dokumentet «Minh Mangs forslag».
Thu Xa Ancient Town er det vietnamesiske navnet på de gamle gatene som ligger på grensen mellom Thu Sa og Ha Khe. Senere, da franskmennene etablerte byområdet i 1932, kalte de det også Thu-xa. Kineserne kalte det imidlertid Tan An-gaten.
Kong Bao Dai besøkte Hainan-forsamlingshuset i 1933 i den gamle byen Thu Xa, Quang Ngai. (Kilde: L'Association des Amis du Vieux Hue)
Ifølge beskrivelsen fra 1887 av Binh Dinh-konsul Charles Lemire da han passerte Thu Xa-gaten: «Den kinesiske byen Tan An: Co Luy-elven, som snart ble omdøpt til Ve Giang, fører til den kinesiske byen Tan An på én time.»
En vei som går langs venstre bredd møter hovedveien og fortsetter videre, og fører til citadellet på to og en halv time. Byen består av to lange gater som står vinkelrett på hverandre, omkranset av mursteins- og flisbutikker, hvorav noen har etasjer. Et stort antall junker ligger fortøyd foran Chinatown, som har 200 eiere fra fire stater.
C. Lemires beskrivelse viser at Thu Xa-gaten het Tan An, og bestod av to vinkelrette gater. Husene var bygget av murstein og takstein, og noen hadde etasjer. Langs Chinatown var det et stort antall junker fortøyd, og det bodde rundt 200 mennesker fra fire stater: Chaozhou, Guangdong, Fujian og Hainan. I den neste beskrivelsen sa han også at Thu Xa hadde handelsforbindelser med Singapore, Hainan og Hong Kong.
Lagerhusene inneholdt sukker, bensin, bomull, indigo, kokosolje ... de viktigste produktene i Quang Ngai på den tiden. I tillegg sa han også at byen hadde en befolkning på rundt 5000, noe som var veldig overfylt på den tiden. Dessuten beskrev han også huset til visestatsguvernør Nguyen Than, som var kommandant for Nghia Dinh-fjellgarden (styrende Truong Luy): «Grand Mandarin Than fikk bygget et majestetisk toetasjes hus midt i byen, laget av forseggjort utskåret tre.»
Soldatene var garnisonert i pagodene, bevæpnet med stempelrifler og karabiner, og var sterke og godt utstyrte.»
Før det, i 1886, hadde Camile Paris, en fransk telegrafist, muligheten til å komme og kort beskrive Thu Xa-gaten: «Jeg returnerte til byen via Tan An, en by som for det meste var kinesisk, og som var provinsens lager. Denne byen lignet på Pho Yen.»
I 1886 sa annamitten jeg spurte om navnet på regionen at det var Thu Xa, en annen og en tredje bekreftet også dette navnet. Men byen Tan An omfatter mange landsbyer som fortsatt har beholdt sine gamle navn.
Og da jeg spurte lokalbefolkningen, var jeg i en av disse landsbyene. Så den burde hete Tan An, ikke Thu Xa.
Lokale produkter ble brakt til denne byen av kinesiske kjøpmenn for å handle eller pantsette avlingen. Det jeg sa om Tan Quan i det nordlige Binh Dinh kan også anvendes på Tan An. Denne byen bringer inn en betydelig kilde til skatteinntekter.
Han bekreftet likevel at Thu Xa offisielt må kalles Tan An-byen, selv om alle de innfødte annameserne kaller den Thu Xa.
I 1932 utstedte generalresidenten i Sentral-Vietnam et dekret 16. januar 1932 om etablering av byområdet Thu Xa på territoriet til Thu Xa og Ha Khe. Dette dekretet ble godkjent av generalguvernøren i Indokina i henhold til dekretet 13. februar 1932. På dette tidspunktet ble den gamle byen Thu Xa offisielt kalt et byområde og ble forvaltet som et byområde i Quang Ngai.
19. september 1932 utstedte Quang Ngai-konsulen en avgjørelse om byforvaltningsforskriftene i Thu Xa, med hovedsakelig fokus på forskrifter for styring av byorden.
I 1933 beskrev Quang Ngai-guvernør Nguyen Ba Trac Thu Xa-gaten som fortsatt et handelssenter for utenlandske kinesere, hovedsakelig handel med sukker, slik: "Tidligere var den mest velstående handelen i Thu Xa-byen fordi det viktigste eksportproduktet i Quang Ngai var sukker, sukkerhandelspartnerne var innbyggerne, og de fleste handelsmennene i Thu Xa var innbyggere."
Thu Xa har praktiske vannveier, kystveiene Tra Khuc-elvene og Ve-elvene kan alle transporteres til Thu Xa, og hvis du ønsker å transportere sukker for eksport, må du også bruke Thu Xa for å transportere det til Co Luy-porten. Thu Xa by ligger 9 kilometer fra provinsbyen, og antallet innbyggere er over 500 eiere.
På dette tidspunktet hadde antallet kinesere økt til 500 butikkeiere. Hvis vi antar en familie på 6 personer, hadde Thu Xa by omtrent 3000 kinesere i befolkningen, resten var vietnamesere.
Gjennom informasjonen ovenfor kan vi se en del av den gamle byen Thu Xa, et urbant område i den tidlige utviklingsperioden i Quang Ngai, som var et av de viktigste handelssentrene i den sentrale regionen og i Vietnam under Nguyen-dynastiet og den franske kolonitiden.
[annonse_2]
Kilde: https://danviet.vn/pho-co-thu-xa-o-quang-ngai-sao-lai-tu-tap-dong-nguoi-minh-huong-ho-la-ai-den-viet-nam-tu-nuoc-nao-20240704004647986.htm
Kommentar (0)