Reisebeskrivelse fra gamle Saigon: Vietnamesernes første offisielle rekker

Etter å ha okkupert tre provinser i den østlige delen av CochinChina og fått Hue-domstolen anerkjent deres rett til å forvalte dette landet gjennom Nham Tuat-traktaten 5. juni 1862, begynte de franske kolonialistene å etablere administrative organisasjoner og utnevne tjenestemenn til å lede sitt styringsapparat.

Denne gruppen av tjenestemenn inkluderte ikke bare franskmenn, men også mange vietnamesere som ble rekruttert av dem på en spesiell måte på den tiden.

På fransk side, i kolonistyrets tidlige dager, hadde personen som hadde den høyeste stillingen bare én tittel, Commandant en chef (øverstkommanderende), ledsaget av en rang, for eksempel: Le contre-amiral, commandant en chef (øverstkommanderende admiral). Den 25. juni 1862 undertegnet den franske presidenten et dekret som forfremmet admiral (Contre-Amiral) Louis Adolphe Bonard til rang som viseamiral, og utnevnte ham samtidig til «Gouverneur, Commandant en chef en Cochinchine» (guvernør og øverstkommanderende i Cochinchine; Official Gazette of the Southern Expeditionary Force - BOEC 1862, side 207). Det var på den tiden tittelen «guvernør i Cochinchina» dukket opp for første gang i kolonistyrets historie i Vietnam.

Petrus Truong Vinh Ky (1837–1898) var tolk for den franske regjeringen i 1863.

Kilde: Arnoux Hippolyte - Voyage de l'Egypte à l'Indochine

DE FØRSTE TOLKENE OG OPPLYSNINGENE

I motsetning til hva mange tror, ​​avskaffet ikke de franske kolonialistene umiddelbart den gamle administrative organisasjonen til Nguyen-dynastiet etter å ha tatt kontroll over provinsene i sørøst. Ved ordre nr. 11 datert 13. desember 1861 utnevnte admiral Bonard marinekaptein Boresse til midlertidig «Quan Bo» (dvs. Bo Chanh Su) i Gia Dinh-provinsen. På dette tidspunktet var det fortsatt noen få vietnamesere som hadde stillinger i Nguyen-dynastiets mandarinsystem; Ton Tho Tuong var fortsatt distriktsguvernør i Tan Binh, Nguyen Truc (eller Truc, fordi det franske utnevnelsesdokumentet ikke brukte aksenter) var distriktsguvernør i Tay Ninh (dokument nr. 30 datert 17. februar 1863 - BOEC, side 296).

Samtidig som han beholdt en rekke vietnamesiske tjenestemenn som nevnt ovenfor, utstedte Bonard direktiv nr. 5 1. desember 1861, som opprettet en gruppe innfødte tjenestemenn som arbeidet for Frankrike kalt Lettré (protokoll) og Interprète (tolk) rekruttert gjennom eksamen. I henhold til dette direktivet fikk tolker og kontorister like lønninger, der første klasse mottok 30 dong per måned, andre klasse 20 dong per måned og tredje klasse 10 dong per måned.

Ton Tho Tuongs opptegnelser, foto tatt i Paris i 1863

Kilde: Jacques Philippe Potteau

Som vi alle vet, er en tolk noen som spesialiserer seg på å oversette fremmedspråk (i dette tilfellet fransk) og omvendt, mens en skriver er noen som spesialiserer seg på å kopiere bøker og føre registre, slik som en sekretær i dag. På den tiden var de to stillingene tolk og skriver kjent for mange i Sørstatene, uttrykt i to folkesanger, som senere ble vuggeviser for mødre i Sørstatene: Tolker, skriver, bryr seg ikke om sølv, gifte seg med en sølvsmed, bære rødt gull på hendene.

I juni 1863, da Phan Thanh Gians oppdrag dro fra Hue til Saigon for å gå om bord på et skip til Frankrike for å be om innløsning av de tre østlige provinsene i Cochinchina, sendte Cochinchina-guvernementet også et fransk oppdrag bestående av mange vietnamesiske embetsmenn for å følge oppdraget for å støtte det, inkludert to tolker, Truong Vinh Ky og Nguyen Van San, og to skrivere, Ton Tho Tuong og Phan Quang Hieu. Disse var de første tolkene og skriverne som sluttet seg til rekkene av embetsmenn rekruttert og betalt av de franske kolonialistene.

Distrikt , prefektur og guvernør

Midt på 1860-tallet etablerte kolonistyret en ny klasse av høytstående vietnamesiske tjenestemenn som arbeidet i det franske administrative apparatet, nemlig distrikter, prefekturer og guvernører. I henhold til regelverket på den tiden skulle embetsmenn som hadde jobbet lenge som tolker og kontorister bli forfremmet til andreklasses distriktsrang. Etter to år skulle andreklasses distrikter vurderes for forfremmelse til førsteklasses distrikter. Etter to år skulle de vurderes for forfremmelse til andreklasses guvernører, og så videre til førsteklasses guvernører, andreklasses guvernører og til slutt førsteklasses guvernører.

Guvernør Do Huu Phuong da han var ung

Kilde: Arnoux Hippolyte - Voyage de l'Egypte a l'Indochine

Når det gjelder de høytstående vietnamesiske tjenestemennene som arbeider i det franske administrative apparatet, er det flere punkter å merke seg:

– Distrikt, prefektur ... er bare ranger, ikke stillinger. Disse menneskene er bare høytstående ledere hos franske tjenestemenn (Tham bien) som leder administrative etater.

– Distrikts- og prefekturtjenestemennene som jobbet for franskmennene var helt forskjellige fra distrikts- og prefekturtjenestemennene i mandarinsystemet til Hue-domstolen.

Senere etablerte de franske kolonialistene tittelen «Æresguvernør» for å belønne tjenestemenn som hadde gitt store bidrag til dem, slik som i tilfellet med Cai Be-guvernør Tran Ba ​​​​Loc og Cho Lon-guvernør Do Huu Phuong, som bare hadde en tittel, men ingen tjenestegjørende stilling. (fortsettelse følger)

Kilde: https://thanhnien.vn/sai-gon-xua-du-ky-cac-ngach-quan-chuc-dau-tien-cua-nguoi-viet-185251115203911312.htm