Tospråklighet er ikke «vestliggjøring»; å være god i engelsk betyr ikke å «glemme» vietnamesisk.

Fru Vu Thi Thu Hang avsluttet presentasjonen sin på en konferanse om skoler som bruker engelsk som andrespråk med en historie om Uber-turen sin i Australia. Sjåføren kjørte med vilje rundt i sirkler for å forlenge samtalen med passasjerer fra Vietnam.

Morsmålet er den røde tråden som forbinder kulturer og opprinnelse.

Historien forteller at hun og slektningene hennes brukte Uber (en samkjøringsapp som ligner på Grab) til transport under en tur til Australia. Da de satte seg inn, oppdaget de at sjåføren var en vietnamesisk utvandrer, og underveis pratet sjåføren og passasjerene hyggelig. Samtalen foregikk ikke på engelsk, men på vietnamesisk. Men da hun så sjåføren kjøre rundt i sirkler, spurte fru Hang om han ikke visste veien. På dette tidspunktet innrømmet sjåføren ærlig: «Jeg var så glad for å se at dere to var 100 % vietnamesere at jeg med vilje kjørte rundt i sirkler for å få mer tid til å snakke med dere.»

Fru Hang, som har en mastergrad, sa at sjåføren i historien betrodde seg til henne om sin sorg – en mann som, mens han var i Australia, ikke ble ansett som ekte australsk, og da han kom hjem, så folk ham heller ikke som helt vietnamesisk. Den følelsen var et konstant kaos. Da han var i Vietnam, savnet han Australia, og da han var i Australia, savnet han Vietnam. «Jeg føler at jeg ikke har noe hjem», sa sjåføren.

Barneskoleelever i Ho Chi Minh-byen på «Jeg elsker vietnamesisk»-festivalen 2024.

Bilde: Thuy Hang

Fru Hang, grunnlegger og utvikler av M-English-programmet, som underviser i engelsk gjennom historiefortelling og kreativ musikk , avsluttet presentasjonen sin «Creating an English-speaking environment in preschools – effective approaches» på forrige ukes konferanse med budskapet: «Morsmålet er tråden som forbinder kulturer og røtter. Tospråklig læring, med engelsk som andrespråk på skolen, lar hvert barn bli en globalisert borger. Barn kan gå ut i verden, men å bevare og vedlikeholde det vietnamesiske språket er som å holde en tråd som holder dem knyttet til hjemlandet sitt, slik at de ikke glemmer røttene sine.»

Å fokusere utelukkende på engelsk og neglisjere vietnamesisk kan få alvorlige konsekvenser.

Vi har hørt mange historier om foreldres fortvilelse med barn som foretrekker å bruke engelsk og ikke vietnamesisk. Når de besøker besteforeldrene og onklene og tantene sine på landsbygda, er barna ikke kjent med vietnamesisk mat, skikker og tradisjoner.

Med over 20 års erfaring innen lærerutdanning, utvikling og ledelse av tospråklige og internasjonale førskole- og grunnskoleutdanningsprogrammer , delte Dr. Nguyen Thi Thu Huyen, en doktor i utdanning, mange triste historier med meg om vietnamesiske elever som «glemmer» vietnamesisk selv mens de fortsatt er i Vietnam. Disse barna går på internasjonale skoler (enspråklige, kun engelsk) fra ung alder, og selv hjemme sliter de med å snakke vietnamesisk flytende når de kommuniserer med slektninger, besteforeldre og foreldre.

Dr. Huyen ga en gang et par råd hvis eldste barn, mens de gikk på videregående skole i Vietnam, hadde «glemt» vietnamesisk. De innså feilen sin ved å la barnet sitt unngå å snakke vietnamesisk hjemme, slik at han kunne bruke nesten 100 % engelsk i alle aspekter av livet og studiene. Å være vietnamesisk, men ikke kunne snakke vietnamesisk, er veldig trist, da det betyr å miste et avgjørende identifiserende trekk ved å være vietnamesisk.

I forbindelse med statsministerens godkjenning av prosjektet for å gjøre engelsk til andrespråk i skolene for perioden 2025–2035, med en visjon frem mot 2045, får opprettelsen av skoler der engelsk brukes som andrespråk økende oppmerksomhet. Dr. Nguyen Thi Thu Huyen understreket at selv i tospråklige skoler der engelsk brukes som andrespråk, er det viktig å bevare og fremme morsmålet sammen med utviklingen av engelsk. Tospråklighet handler ikke om «vestliggjøring»; tospråklig utdanning er mye dypere, og i integreringssammenheng er målet å hjelpe vietnamesiske elever til å bli globale borgere, samtidig som det vietnamesiske språket bevares og den vietnamesiske identiteten beskyttes.

En vietnamesisk språkopplæringsaktivitet for elever på barneskolen i Ho Chi Minh-byen.

Bilde: Thuy Hang

Og det å bevare det vietnamesiske språket og beskytte vietnamesisk identitet er absolutt ikke bare skolenes eller samfunnets ansvar. Det er en historie som begynner i hver familie. Barn må utdannes og oppmuntres av foreldrene og besteforeldrene sine til å bevare sin vietnamesiske identitet samtidig som de utvikler sine engelskkunnskaper, i stedet for å bli overdrevent stolte av barna sine for at de «snakker engelsk som morsmålstalende» og tenker «det er greit å ikke bruke vietnamesisk».

Fru Ha Dang Nhu Quynh, akademisk leder for DOL English og doktorgradsstudent ved University of Reading i Storbritannia, delte en gang med forfatteren: «Språk er en levende enhet, så å ikke bruke det vil føre til at det forsvinner. Selv vietnamesere født i Vietnam, som bare kommuniserer på engelsk, vil gradvis miste sine vietnamesiske språkferdigheter.»

Ifølge fru Quynh er engelsk bare et verktøy, ikke målet, med mindre du ønsker å spesialisere deg i undervisning og forskning på engelsk. Selv om engelskkunnskaper absolutt er nyttige på arbeidsplassen, vil mangel på spesialisert kunnskap hindre suksess. Dessuten byr det på flere ulemper enn fordeler å jobbe i Vietnam uten ferdigheter i vietnamesisk. «Selv utlendinger som kommer til Vietnam ønsker å lære vietnamesisk for å integrere seg, så hvorfor skal vietnamesere ta fra barna sine evnen til å snakke vietnamesisk?»

Kilde: https://thanhnien.vn/song-ngu-khong-phai-la-tay-hoa-gioi-tieng-anh-khong-co-nghia-quen-tieng-viet-185251213173803375.htm