Tre utenlandske forfattere sprer vietnamesisk språk

Joe Ruelle, Marko Nikolic og Jesse Peterson kommer fra fjerne land, men velger å holde seg nær Vietnam ved å skrive på vietnamesisk. For dem er vietnamesisk ikke bare et kommunikasjonsverktøy, men også et kreativt middel for å fortelle, forstå og leve med vietnamesisk kultur. De forteller ikke bare livshistorier, men gjør også språket til en rytme som følger med kulturen, folket og hjertene deres.

På slutten av 2000-tallet ble blogging en dille i vietnamesisk nettliv, der folk delte, observerte og fortalte historier fra hverdagslivet. I løpet av den tiden ble en kanadisk gutt, født i 1978 i Vancouver, et sjeldent fenomen: Joe Ruelle – vietnamesere kaller ham ofte spøkefullt «Dau Tay». Han snakker og skriver vietnamesisk flytende, humoristisk, noen ganger til og med «rarere» enn morsmålstalende.

Etter å ha fullført teaterstudier ved Acadia University, kom Joe til Vietnam i 2004. Han forsket for UNICEF og tok et vietnamesisk språkkurs ved Fakultet for språk ved Universitetet for samfunnsvitenskap og humaniora (Vietnam National University, Hanoi). Med sitt naturlige talent for språk begynte han å blogge på vietnamesisk – fra personlige tekster, noe som raskt tiltrakk seg oppmerksomhet fra nettsamfunnet og pressen.

To bøker «I am Dau» og «Upstream» av Joe Ruelle.

I 2007 publiserte Joe «I am Dau», en samling av hans beste blogginnlegg, og den kom umiddelbart på bestselgerlisten. I 2012 ga han ut «Ngược tương vún t», en samling av nesten 70 artikler skrevet og publisert over mange år, hvorav mange ble redigert og perfeksjonert av Joe når det gjelder grammatikk, noe som gjenspeiler hans stadig mer sofistikerte vietnamesiske språk. I motsetning til vanlige samlinger er artiklene ikke ordnet etter tid eller emne, men etter følelser: «Litt sint, Litt glad, Litt angerfull, Veldig nysgjerrig, Vil uttrykke ...», noe som skaper en veldig «jordbæraktig» stil.

Joes artikler er både humoristiske og sofistikerte, og uttrykker en dyp innsikt i menneskene, landskapene, sosiale forholdene og familiene i Vietnam, spesielt livet i Hanoi . Han forklarer tittelen «Nguoc chiu vuon vut»: «Jeg valgte dette navnet av to grunner. Den sekundære grunnen er at når noen vestlige sier farvel til hjemlandet sitt for å komme til Vietnam, er det en uventet retning, så vi må reagere raskt og prøve å holde tempoet oppe uten å forårsake en kulturell ulykke. Hovedgrunnen er at ordet «vung vut» høres fint ut.»

I løpet av sine beste år dukket Joe også opp på TV, var vert for programmer, deltok i underholdningsprogrammer og spilte i filmer, og ble like berømt som enhver sanger eller skuespiller i Vietnam. Han er ikke bare berømt for skrivingen sin, han er også en ekte teknologiekspert. Tidlig i 2020 innså det vietnamesiske teknologimiljøet at den tidligere «Strawberry» nå dukket opp som Google-ekspert i Asia, med hovedkontor i Singapore. Han forklarte:

«Jeg har jobbet innen teknologibransjen lenge. For eksempel var merkenavnet Coc Coc navnet jeg kom opp med i 2007, da jeg var konsulent for det teamet. Jeg begynte i Google i 2015, arbeidsmiljøet var flott, og senere skal jeg tilbake til Vietnam for å åpne en oppstartsbedrift. Erfaringen hos Google vil være veldig nyttig for de som ønsker å drive forretninger innen teknologibransjen.»

Joe Ruelle (i midten) jobber for tiden i teknologibransjen.

Etter Joe Ruelle ble Jesse Peterson – en kanadisk forfatter som har bodd i Vietnam i over et tiår – et nytt fenomen. I november 2023 lanserte han sin tredje bok skrevet utelukkende på vietnamesisk på Ho Chi Minh City Book Street: «Tragicomedy – Colors that make up life», en satirisk samling historier utviklet fra 2019 til 2022, etter to tidligere verk.

Jesse er kjent for sine satiriske samfunnskommentarer og sketsjer på Tuoi Tre Cuoi og VnExpress, samt sin rolle som programleder for gatematshow. Han ble født i Canada og valgte Vietnam som sitt permanente hjem på grunn av sin kjærlighet til menneskene, kulturen og lidenskapen for opplevelser. «I dag har Vietnam blitt et av de varmeste reisemålene i verden», sa han.

Jesse har en humoristisk tilnærming til livet, men bak latteren skjuler det seg dype innsikter. Han observerer og registrerer hver minste detalj i dagliglivet, fra fortauskafeer og gater i Hanoi til aktivitetene til unge mennesker og arbeidere, for å formidle et realistisk syn. Jesse understreker: «Så lenge vi kan le av vår egen latterlighet, og deretter av de ubehagelige tingene i samfunnet, har vi fortsatt styrken til å overvinne vanskelige tider.»

Mr. Jesse Peterson, forfatter av den satiriske historiesamlingen «Tragicomedy - Colors That Make Up Life».

I mer enn 500 sider med «Tragicomedy – Colors That Make Up Life» kombinerer Jesse sine egne erfaringer, fra undervisning, skriving, oversettelse, stand-up-opptredener, programlederskap, dokumentarfilmlaging til reklamefilmer, for å skape historier som er både satiriske og dyptgripende. Han mener: «Livet vil ikke mangle tragedie. Så ble komedie født, og lindret tragedien slik at alle kunne slappe av. Tragedie er ikke noe mer enn uvurderlige lærdommer når vi har kommet oss ut av den. Hvis den er dyktig fremført og skrevet, kan en komedie basert på tragedie bli en «hit», leve evig og bringe langvarig, endeløs latter.»

Jesse er også interessert i alvorlige samfunnsspørsmål. I et intervju i september 2025 fortalte han at han oversetter Veien til fremtiden, som omhandler den nåværende kampen mot korrupsjon, et tema han sjelden har berørt før.

Jesse bor for tiden i Ho Chi Minh-byen og fortsetter å skrive bøker og artikler utelukkende på vietnamesisk. Han er en av få utenlandske forfattere som virkelig «lever med vietnamesisk», og gjør språket til et subtilt uttrykksverktøy for ulike opplevelser, fra vittige og humoristiske til livsleksjoner og livsferdigheter. Ifølge Jesse er en positiv og optimistisk holdning, evnen til å integrere og en læringsånd viktige faktorer for unge mennesker, spesielt utenlandske forfattere, for å utvikle seg i et nytt miljø.

Mer enn 300 sider av «Cathedral Street» er ikke bare en historie om Hanoi, men også en litterær reise og livserfaring til Marko Nikolic – den første serberen som skrev en roman på vietnamesisk. Mange kritikere setter stor pris på Markos forståelse og rike ordforråd, ettersom han inkluderer mange idiomer og ordtak, samtidig som han levende reflekterer lokalt liv og kultur. Kjente landemerker som Cathedral Street, kaffebarer og smug fremstår realistisk, noe som hjelper leserne i Hanoi å føle seg nær, samtidig som de forstår kjas og mas og mangfold og psykologi i det utenlandske samfunnet som bor her.

Romanen «Katedralgaten» av den serbiske forfatteren Marko Nikolic.

Marko sa at han hadde vært i mer enn 70 land og lært 10 språk, men først da han kom til Vietnam fant han mange grunner til å bli og bo i dette landet. Han forklarte: «Det er mange problemer overalt, Vietnam er det samme, men jeg valgte å bli på grunn av vår kompatibilitet. Det S-formede landet er passende nok når det gjelder språk, kultur og liv til at jeg ville bli. Hvis jeg flyttet til et annet land, måtte jeg begynne helt på nytt, noe som er veldig slitsomt.»

I arbeidet sitt underviste Marko tidligere i fransk i Europa, men nå underviser han i engelsk ved sentre i Vietnam, hovedsakelig for barn og tenåringer. Han kommenterte: Undervisning i fremmedspråk i Vietnam er i sterk utvikling, elevene investerer mye og mange sentre åpner, i motsetning til i Europa, hvor engelsk er populært og få trenger å lære.

Ifølge Marko er det både utfordrende og interessant å lære vietnamesisk: «Vietnamesisk grammatikk er ganske enkel, men vokabularet er veldig stort og mangfoldig, og du må vite hvordan du bruker det og uttaler det riktig. Vietnamesisk er veldig forskjellig fra engelsk, men jeg liker å lære og undersøke, så jeg har ingen problemer.» Det er også lett å tilpasse seg kulturen takket være min tidligere erfaring med å reise til mange land. Han delte: «Å kjøre motorsykkel midt i overfylte gater, støyen ... Jeg føler meg normal. Det barske klimaet er det vanskeligste, men jeg tilpasser meg ganske bra til kultur og samfunn.»

Marko uttrykte også overraskelse over noen vietnamesiske skikker: Vestlendinger tilber ikke sine forfedre, så han forsto ikke hvorfor det var så mye mat og frukt på alteret, men han aksepterte og respekterte dem likevel. Han syntes den kollektive og fellesskapsånden i Vietnam var veldig sterk, forskjellig fra den individualistiske kulturen i Europa.

Forfatteren Marko Nikolic (i midten) med romanen «Katedralgaten» ble hedret med prisen «Verk» under Bui Xuan Phai-prisutdelingen – For the Love of Hanoi.

Når det gjelder romanen «Katedralgaten», understreket Marko at berømmelse ikke er målet: «Jeg vet at jeg er den første utlendingen som skriver en vietnamesisk roman, men det er ikke nok å bare være den første. Hvis boken bare er «søppel», vil leserne bli skuffet. Heldigvis var det mange som ga boken en veldig god vurdering og leste den rett gjennom på grunn av det attraktive innholdet.»

Etter mer enn 10 år i Vietnam føler Marko at han har modnet. «Da jeg kom til Vietnam, var jeg naiv og umoden, men nå har jeg samlet erfaring, er ikke redd for media, intervjuer og å oppleve mange nye ting.»

Forfatter Marko Nikolic på tur for å bestige Fansipan-toppen

Selv om hver av dem har sin egen reise, er fellesnevneren til Joe Ruelle, Marko Nikolic og Jesse Peterson at de ikke bare skriver på vietnamesisk, men også bidrar til å bringe vietnamesisk utover landets egne grenser. Fra deres personlige sider til internasjonale lesermiljøer sprer historiene deres og biter av vietnamesisk kultur seg naturlig gjennom deres «svært vestlige» perspektiver, og tiltrekker seg oppmerksomhet og deling fra mange vietnamesere. De viser at vietnamesisk er attraktivt nok til å bli et kreativt språk for folk fra andre land – og gjennom sine egne skrivevalg fungerer hver av dem stille som ambassadører for skjønnheten i vietnamesisk i dag.

Artikkel: Phan Anh

Design: Mai Anh

Phan Anh

Kilde: https://thoidai.com.vn/ba-cay-but-nuoc-ngoai-lan-toa-tieng-viet-218262.html