Førsteamanuensis, dr. Dinh Hong Hai og historien om vietnamesisk identitet i integreringsperioden

Ved inngangen til det nye året hadde TG&VN Newspaper en interessant samtale med førsteamanuensis, Dr. Dinh Hong Hai – leder for Institutt for kulturantropologi, Det antropologiske fakultet (Universitetet for samfunnsvitenskap og humaniora), om historien om vietnamesisk identitet i integreringsperioden.

Arbeidere brukte sykler for å betjene Dien Bien Phu-kampanjen. (Kilde: VNA)

Med mange års forskning på kulturantropologi mener førsteamanuensis Dr. Dinh Hong Hai at vietnamesere må innse hvem vi er, hvordan vi bør være, og hvordan vi bør «skille det onde fra det gode» når de absorberer vestlig kultur og mange andre kulturelle elementer i integrasjonsperioden... Det er måten å finne vietnamesisk identitet på.

«Hva er vietnamesisk identitet?» er ikke et nytt spørsmål, det har blitt diskutert om og om igjen mange steder, i mange fora. Hva er din mening?

Etter min mening, når vi snakker om vietnamesisk identitet, snakker vi om kjerneproblemene i vietnamesisk kultur. Kultur her har to elementer: urfolk (tradisjonell) og integrert. For å svare på spørsmålet «hva er vietnamesisk identitet», må vi derfor forstå de to kulturelle elementene ovenfor.

Når man nevner vietnamesisk kultur (som faktisk har en tradisjon på tusenvis av år), men å spesifisere hva denne tradisjonen er, er ikke så lett som når vi ser på samuraiånden i japansk kultur, eller det religiøse elementet i indisk kultur...

Når det gjelder vietnamesisk kultur, tror jeg den mest passende forklaringen er professor Tran Quoc Vuongs syn, da han sa at vietnamesisk kultur er «en kultur i et veiskille». Det er en kultur som har integrert og akseptert både østlige og vestlige kulturer. Alle disse elementene har blitt absorbert av det vietnamesiske folket.

En annen viktig egenskap ved det vietnamesiske folket når de aksepterer kulturelle elementer utenfra, er at nesten alt modifiseres for å passe til vietnamesisk kultur. Modifikasjonen her skaper noe rent vietnamesisk, selv om det inneholder kinesisk, indisk og vestlig kultur, men det siste er fortsatt vietnamesisk kultur.

For eksempel tar jeg bildet av Nghe i vietnamesisk kultur. Noen kaller den en løve, noen kaller den en hund, men i virkeligheten er det en Nghe – et fiktivt dyr. I likhet med dragen og enhjørningen i kinesisk kultur, kombinerer den mange elementer når den introduseres i Vietnam for å skape en unik maskot for det vietnamesiske folket.

Førsteamanuensis, Dr. Dinh Hong Hai.

Derfor er kimæren fullstendig vietnamesisk, forskjellig fra løven fra Kina eller India. Spesielt når den er vietnamesisert, har dette dyret vietnamesiske kunstneriske kjennetegn. Det er dermed den vietnamesiske folkekunsten som skaper kimærens skjønnhet.

Et annet eksempel når vi besøker Vietnams revolusjonsmuseum, kan vi se en gjenstand, Dien Bien-sykkelen. Faktisk ble denne sykkelen brukt veldig ofte i Vietnams jordbrukskultur . Folk kan bære tonnevis av varer med en slik sykkel, men vestlige kan ikke tro det. Spesielt under Dien Bien Phu-kampanjen bar soldater og militsmenn også varer i svært ulendt og farlig terreng.

Slik ble et produkt av vestlig kultur et symbol på vietnamesisk kultur. Den vanlige sykkelen ble vietnamesisert til en sykkel som bare finnes i Vietnam.

I integreringens tidsalder minner vi ofte hverandre på å «integrere oss, men ikke oppløses». Hvorfor skal vi ikke miste identiteten vår, etter din mening?

I vårt felt har vi uttrykket «kulturell endring». Dette er en regel vi ikke kan unngå, for etter hvert som historien endrer seg, endrer også kulturen seg, og selvfølgelig endrer kulturen i hver æra seg deretter.

Med slike regler er det viktigste hvordan folk vil tilpasse seg. «Integrering uten oppløsning» handler om å bevare kulturens særtrekk eller å bevare den tradisjonelle kulturen. Enhver nasjon må bevare dette, som professor Hoang Tuy sa: «Å miste kultur er å miste alt».

«Filtrering av det gjørmete»-faktoren i kultur er å absorbere det nye, hedre det gamle og kombinere for å skape noe unikt.

Det kan sammenlignes med hvordan andre nasjoner tilpasser seg. For eksempel er den japanske Bushido-ånden innlemmet i teknologiske produkter. Gjennomsiktigheten og den høye kvaliteten på japanske produkter er svaret på denne ånden, noe som betyr at de har skapt en ny kulturell verdi i den nye konteksten.

Så, for å bevare identitet og skape nye verdier, hva må vietnameserne, spesielt den unge generasjonen, fokusere på, sir?

Det viktigste, som Phan Chu Trinh sa for mer enn 100 år siden, i sitt korte verk Chi bang hoc.

På den tiden så Phan Chu Trinh at nasjonens svakhet var mangel på utdanning.

Derfor, hvis unge mennesker i dag ønsker å gjøre fremskritt, må de lære nye og gode ting, ikke bare innen vitenskap og teknologi, men også i andre lands kulturer.

Slik ble japanerne og koreanerne Asias drager og tigre. Vietnam ønsker kun å utvikle seg på samme måte som Phan Chu Trinh: Bedre å studere. Tingene han nevnte, som «Opplys folket, styrk folkeånden, forbedre folkets levebrød», er også basert på grunnlaget om studier som den første faktoren.

Aktiviteter for å fremme vietnamesisk kultur i Frankrike. (Foto: Hoang Trang)

Hva mener du er vietnamesernes styrker i integreringsperioden?

Jeg ser at noen sier at vietnamesere er smarte, men det finnes også folk som ikke innser dette.

Et bemerkelsesverdig poeng er at vietnamesere under visse omstendigheter har en veldig høy innstilling til å overvinne vanskeligheter. For eksempel, i krig eller vanskelige perioder, kan vietnamesere overvinne dem takket være denne innstillingen.

Det er ikke lett å finne et ord som nøyaktig beskriver den egenskapen, men jeg tror dette er styrken til vietnameserne.

Så hva er svakheten til vietnameserne?

Vietnameserne har en svakhet at når de lykkes, har de en tendens til å «hvile på laurbærene», og mangelen på samhold er også et ganske åpenbart kjennetegn.

Alle vietnamesere trenger å kjenne sine styrker og svakheter for å utvikle sitt potensial og kontrollere sine begrensninger.

Etter å ha bodd i USA en stund, kan du dele dine erfaringer med hvordan man oppdrar barn for å bevare den vietnamesiske identiteten?

Her er en liten historie. Da barnet mitt gikk i barnehage i USA, var klassen veldig mangfoldig med elever fra mange forskjellige nasjonaliteter. Barnet mitt var veldig nære venner med et jødisk barn.

I en samtale med vennen hans spurte vi ham hvilket språk han snakket hjemme, og han sa at han snakket hebraisk hjemme, mens det ble snakket engelsk i timen, og han lærte seg også spansk.

Dette vitner om at det jødiske folket har beholdt sin identitet i språk, kultur og religion. Dette er en opplevelse for vietnamesiske foreldre som bor i utlandet!

Kilde: https://baoquocte.vn/pgs-ts-dinh-hong-hai-va-cau-chuyen-ve-ban-sac-viet-thoi-hoi-nhap-260139.html