Vietnams stjerner: Tårnhøye skikkelser av anerkjente forskere .

Angående det å skrive bøker, delte Le Quy Don selv i forordet til boken sin, Van Dai Loai Ngu, at når han leste bøker, pleide han ofte å notere ned ordtak, historier osv., for deretter å legge til sine egne meninger og kunnskap for å kommentere dem, og samle dem over tid for å danne en bok.

«Litteratur er det store fundamentet i ens liv.»

Boken Mẫn Hiên thuyết loại, som skriver om Lê Quý Đôn, inneholder noen få linjer som sier: «Han var usedvanlig intelligent og innsiktsfull, komponerte mange verk og hadde dyp kunnskap.» Fra ung alder viste Lê Quý Đôn sitt medfødte talent. «Da han var syv år gammel, ble han kalt et vidunderbarn. Farens venn stilte en gåte: 'fire øyne'. Han svarte: 'tre elver'. Farens venn observerte nøye og sa: 'Denne guttens skriving kunne krysse verden'» (Records of Customs and Traditions ).

Cloud Terrace-klassifiseringen av språk, utgaven fra 1972.

FOTO: TRAN DINH BA

Kunnskapen han samlet opp over tid, takket være hukommelsen og den urokkelige selvlæringsånden, ga ham ryktet for å være en mann som aldri ga slipp på bøkene sine. Krøniken «Retreating and Living» forteller om en hendelse der Le Quy Don, mens han reiste til et avsidesliggende område og bodde hos en landsbyboer, lånte bøker for å lese. Han var ikke fornøyd med å bare lese, og leste til og med huseierens kontrakt. «Tjeneren (keiseren) spurte: 'Hvorfor gjør du det?' Han svarte: 'Enhver har sine egne saker å ta seg av; hvordan kan man kaste bort tiden?'» Hans holdning om å verdsette tiden og ikke la den gå fra seg er virkelig beundringsverdig.

Når det gjelder litteratur, sier Thanh Lãngs «Outline of Vietnamese Literary History - Literature in Nom Script» at innen kinesiskspråklig litteratur var «Lê Quý Đôn en lærd som dyppet pennen sin i alle tenkelige medier: argumentasjon, forskning, historie, geografi, poesi ... og etterlot seg en enorm arv utenfor fantasien.» Med et slikt talent, bemerket de «tre toppforskerne » under sitt diplomatiske oppdrag til Kina, «tjente han respekt fra både Kina og de koreanske hoffembedsmennene gjennom litteraturen sin.» Etter Lê Quý Đôns syn, slik det kommer til uttrykk i «Vân Đài Loại Ngữ », understreket han viktigheten av «litteratur som det store grunnlaget for selvetablering, den store foretaket for verdslige anliggender.» Spesielt for poesi krever det å skrive poesi tre elementer: følelser, setting og hendelse.

Blant verkene hans inneholder diktsamlingen Quế Đường nesten 500 dikt som er verdt å lese og som fortjener den ovennevnte vurderingen av hans poetiske talent. Selv blant dem er dikt skrevet da han bare var 10 år gammel, som «Giang Thượng Lâu» ; og dikt som «Lầu Sách», «Chùa Hương Hải» og «Núi Lạn Kha », komponert av Lê Quý Đôn da han var litt over 10 år gammel, som oversettere har kommentert har en «poetisk tone og ideer like modne som en voksens». I forordet til denne diktsamlingen skrev Phan Huy Chú: «Underet i versene hans er som fuglekvitter om våren, blomster som blomstrer til rett tid; melodiene er vakre, stilen er elegant, og dette er ikke noe som kan oppnås gjennom forseggjort utskjæring.»

Verket "Phủ biên tạp lục" av Lê Quý Đôn, oversatt og trykt i 1964.

FOTO: TRAN DINH BA

Inkluderende utdanning

I en alder av 58 år, etter å ha lest siden barndommen, flittig studert klassiske tekster og oppnådd berømmelse gjennom keiserlige eksamener i en alder av 27 år, demonstrerer Lê Quý Đôns mange verk hans ekstraordinære skriveevne og dyptgående kunnskap, noe som gir ham stor ros fra sine samtidige og ettertiden. "Tam Khôi Bị Lục " (Records of Top Scholars) uttaler: "Han forfatter varige verk som: Thư Nghĩa (Book of Meanings), Dịch Thuyết (Explanation of Translations), Quần Thư Khảo Biỿn Văn Book of Books), (Kinsamling av bøker). (Records of Knowledge and Literature), Phủ Biên Tạp Lục (Diverse opptegnelser over grenseregionen), Vân Đài Loại Ngữ (Classical Sayings of Vân Đài), Liên Châu Thi Tập (Diktsamling fra), Liên Chân S Tục Biên (Fortsettelse av nasjonalhistorie), Toàn Việt Thi Tập (komplett samling av vietnamesiske dikt), Đại Việt Thông Sử (General History of Đại Việt), Âm Chất Văn Chủ (Historie om dydig oppførsel), Thánh Mô Hiền Phạm Lỻlar Virtuous and Records of Virtuous and Record).

I sin studie av vietnamesisk sivilisasjon roste professor Nguyen Van Huyen Le Quy Don høyt, og anså ham som «den mest lærde konfucianske lærde i Le-dynastiet» ​​og «den mest perfekte forfatteren av kinesisk-vietnamesisk litteratur». Han siterte også bevis for å støtte denne påstanden, og sa: «Han skrev mye om alle emner, og verkene hans utgjør en skattekiste av dokumenter om vietnamesisk historie og kinesisk-vietnamesisk litteratur . Innen historie etterlot han seg Dai Viet Thong Su, Phu Bien Tap Luc, Bac Su Thong Luc og Kien Van Tieu Luc . Innen poesi finnes det Que Duong Thi Tap og Toan Viet Thi Luc ; i litterære og filosofiske essays: Van Dai Loai Ngu, Thu Kinh Dien Nghia, Quan Thu Khao Bien, Am Chat Van Chu og Danh Than Luc.»

En statue av den berømte skikkelsen Le Quy Don står på eiendommen til Le Quy Don videregående skole, Xuan Hoa-distriktet, Ho Chi Minh-byen, sammen med hans berømte sitat: «Uten kunnskap kan det ikke være velstand.»

FOTO: TRAN DINH BA

En titt på noen av verkene knyttet til den anerkjente forskeren Dien Ha beviser den ros han mottok. Boken «Phu Bien Tap Luc», skrevet om Dang Trong da han tjenestegjorde som viseguvernør og militærrådgiver i Thuan Hoa i året Binh Than (1776), hjelper oss å visualisere historien, skikkene, det politiske systemet og økonomien i den sørlige regionen under Nguyen-herrenes tid med spesifikke data. Den dag i dag er den fortsatt et viktig dokument for å studere og forstå Dang Trong på 1700-tallet. «Van Dai Loai Ngu», ansett av Khiem Trai Tran Danh Lam, forfatteren av forordet til denne boken, blir sett på som det mest raffinerte av Le Quy Dons verk, og kategoriserer tydelig emner på tvers av astronomi, geografi, litteratur og gjenstander, og demonstrerer en omfattende forståelse av himmel, jord og menneskehet ...

«Hans akademiske vitenskap var altomfattende, han hadde lest mye, og takket være sitt litterære talent toppet han eksamenene. Han hadde enorm og omfattende kunnskap, og hans ekspertise var uten sidestykke innen skriving. Han samlet og kopierte hver eneste bok i De fem klassikerne, filosofi og historie. Hans argumenter og skrifter var rikelig. Han var virkelig en anerkjent lærd i sin tid.» Phan Huy Chús respektfulle ros i forordet til diktsamlingen Quế Đường er absolutt ingen overdrivelse. (fortsettelse følger)

Kilde: https://thanhnien.vn/tinh-tu-dat-viet-sung-sung-bac-danh-nho-185251211205844584.htm