Den andre siden av Duong-elven – der alluvium og kultur blandes

BAC NINH – For folket i Bac Ninh har den sørlige delen av Duong-elven – landet til de tidligere distriktene Gia Binh, Luong Tai og Thuan Thanh – alltid vært en fredelig, fruktbar alluvialslette og rik på unike kulturelle verdier som har blitt verdsatt i generasjoner.

På den andre siden av Duong-elven ligger landskapet, hjem til berømte historiske steder som Dau-pagoden, But Thap-pagoden, Thien Thai-fjellet og tempelet dedikert til den høyt rangerte lærde Le Van Thinh ... Blant dem er Dau-pagoden (som for tiden ligger i Tri Qua-distriktet) sentrum for buddhismen i landet, med sin arkitektur av "en pagode med hundre rom, et ni-etasjers tårn og en ni-spenns bro". Fra sentrum av Dau - Luy Lau spredte buddhismen seg over hele landet. Dau-pagoden er et av de viktige stedene for Dau-regionfestivalen, med prosesjonen med de fire Dharma-Buddhaene. Følgelig organiserer landsbyer som tilhører Dau-distriktet på hovedfestivaldagen prosesjoner med de fire Dharma-Buddha-statuene fra landsbypagodene sine til fellesstedet ved Dau-pagoden. Festivalen gjenskaper levende det religiøse jordbrukslivet , og gjenspeiler ambisjonene til folket i Norddelta-regionen om gunstig vær, rikelig avling og velstand.

De store, grønne markene strekker seg uendelig over de alluviale slettene langs Duong-elven.

På den andre siden av Duong-elven ligger mausoleet og tempelet til Kinh Duong Vuong (Thuan Thanh-distriktet), som bevarer relikviene til Kinh Duong Vuong – det vietnamesiske folkets stamfar, bestefaren til kong Hung. Hvert år, ved begynnelsen av våren, strømmer vietnamesere fra hele landet hit for å minnes fortjenestene til sin stamfar.

På den andre siden av Duong-elven ligger mange berømte håndverkslandsbyer som virkelig gjenspeiler den flidfulle og optimistiske ånden til fortidens bønder, som for eksempel Dong Ho-folkemalerier, Dai Bai-bronsevarer og Xuan Lai-bambushåndverk. Blant dem har håndverket med å lage Dong Ho-malerier til og med blitt udødeliggjort i poesi: «Å, jente med det grønne beltet / Hvis du vil bli med meg til Mai-landsbyen, så kom / Mai-landsbyen har sine skikker og tradisjoner / Den har en kjølig elv for bading og et håndverk med å lage malerier.» Selv om håndverket med å lage Dong Ho-malerier ikke lenger masseproduseres slik det var i sin gullalder for noen hundre år siden, blir det verdsatt og bevart av lokalbefolkningen, og det foreslås for tiden til UNESCO for anerkjennelse som en kulturarv som trenger øyeblikkelig beskyttelse.

Når vi over Duong-elven deltar i festlighetene i Dau-regionen og fordyper oss i den pulserende atmosfæren, føler vi enda sterkere verdien av uavhengighet og frihet, slik poeten Hoang Cam en gang ønsket: «Jeg drar til landets og elvenes festival / Ler av glede i lyset fra utallige ungdommelige hjerter.»

I løpet av de heftige årene med motstandskrigen mot franskmennene skrev poeten Hoang Cam diktet «Over Duong-elven», et episk dikt om naturens og menneskenes skjønnhet i denne regionen, og troen på en dag med fullstendig seier. Landskapet på den andre siden av Duong-elven fremstår med en eventyrlig skjønnhet: «Vårt hjemland, duftende klebrig ris / Dong Ho-malerier av kyllinger og griser, levende og klare / Nasjonalfargene skinner sterkt på det forgylte papiret.» Imidlertid ble den fredelige og velstående skjønnheten i dette landskapet revet i stykker av fiendens tråkk: «Moren og grisungene, atskilt av yin og yang, går hver til sitt / Musebryllupet, en gang så gledelig og travelt / Nå spredt, hvor går de?» Stilt overfor tragedien i hjemlandet utbrøt poeten sørgmodig: «Stående på denne siden av elven, hvor jeg savner dere / Hvor jeg sørger som om hånden min er blitt kuttet av.» Dette er også stemmen til folket på dette stedet. Selv om de er sorgfulle, er de ikke feige eller selvmedlidende. Sør for Duong-elven forvandlet sorg til handling og reiste seg tappert for å drive ut fienden: «Duong-elven flyter turbulent / La den feie bort i havet / Så mange fiendens festninger blir ødelagt…».

Under motstandskrigen mot franskmennene bygde folket i området sør for Duong-elven mange motstandslandsbyer, dannet geriljaenheter for å kjempe sammen med hovedhæren, forsvare landsbyene sine og landet, og oppnå mange seire. Som en anerkjennelse for disse prestasjonene ble mange kommuner tildelt tittelen Helt i Folkets væpnede styrker av staten, slik som: An Thinh, Phu Hoa, Quang Phu, Lam Thao, Nhan Thang, Xuan Lai, Cao Duc, Nguyet Duc, Song Lieu, Tram Lo, Tri Qua…

Etter å ha drevet ut fienden og oppnådd uavhengighet og frihet for hjemlandet sitt, satte folket i Sør-Duong-regionen umiddelbart i gang med å gjenoppbygge hjemlandet. Sør-Duong var tidligere mindre utviklet enn Nord-Duong på grunn av handelshindringer. Med provinsens effektive investerings- og utviklingspolitikk blomstrer imidlertid dette området dag for dag, på vei mot utvikling.

Med sin fordelaktige beliggenhet nær Hanoi , Hai Phong havn og Quang Ninh, ble området sør for Duong-elven valgt av staten for bygging av en flyplass. Senest, 16. august 2025, utstedte regjeringen en resolusjon om spesielle mekanismer og retningslinjer for investering og bygging av Gia Binh internasjonale lufthavn med strømlinjeformede investerings- og byggeprosedyrer. Målet er at flyplassen innen 2030 skal ha to rullebaner, med en kapasitet på 30 millioner passasjerer og 1,6 millioner tonn last per år; og innen 2050 skal den ha fire rullebaner, med en kapasitet på 50 millioner passasjerer og 2,5 millioner tonn last.

Ved siden av økonomisk utvikling blir også de unike kulturelle særtrekkene i denne regionen bevart og fremmet. Nå, på den andre siden av Duong-elven, kan man lett finne unike og livlige Dong Ho-folkemalerier. Dong Ho-senteret for bevaring av folkemalerier (Thuan Thanh-distriktet) ønsker besøkende velkommen og er klar til å introdusere de særegne trekkene ved våre forfedres kulturarv til venner fra hele verden.

På den andre siden av Duong-elven vokser fortsatt den duftende, klebrige risen på åkrene i dag. Mais og søtpoteter står fortsatt frodig grønne ved bredden. Den eneste forskjellen er at dagens bønder har investert i storskala, høyteknologisk, kommersielt jordbruk med mange verdifulle avlinger som hvitløk, agurker, vannmeloner og gulrøtter... Duong-elven fortsetter flittig å føre sitt kjølige, forfriskende vann, og avsetter fruktbar silt for å gi næring til elvebreddene.

Når vi kommer hit, deltar i festlighetene i Dâu-regionen og fordyper oss i den pulserende atmosfæren, føler vi enda tydeligere verdien av uavhengighet og frihet, slik poeten Hoàng Cầm en gang ønsket: «Jeg drar til landets og elvenes festival / Ler av glede i lyset fra utallige ungdommelige hjerter.»

Thanh Huong

Kilde: https://baobacninhtv.vn/ben-kia-song-duong-noi-phu-sa-and-van-hoa-giao-hoa-postid425768.bbg