Den andre siden av Duong-elven – der alluvium og kultur blandes

På den andre siden av Duong-elven ligger landskapet med berømte relikvier som Dau-pagoden, But Thap-pagoden, Thien Thai-fjellet, tempelet til den fremste lærde Le Van Thinh... Blant dem er Dau-pagoden (for tiden i Tri Qua-distriktet) sentrum for buddhismen i hele landet med arkitekturen til en "pagode med hundre rom, et ni-etasjers tårn og en ni-spenns bro". Fra sentrum av Dau til Luy Lau har buddhismen spredt seg over hele landet. Dau-pagoden er et av de viktige stedene for Dau-festivalen med prosesjonen med de fire Dharma-Buddhaene. Følgelig organiserer landsbyene i Dau-kommunen på hovedfestivaldagen prosesjonen med de fire Dharma-Buddha-statuene fra landsbypagodene til "samfunnet" ved Dau-pagoden. Festivalen gjenskaper levende det religiøse jordbrukslivet , og gjenspeiler ambisjonene om gunstig vær og rikelig med avlinger hos innbyggerne i Norddelta-regionen.

De store grønne markene i det alluviale landet langs Duong-elven.

På den andre siden av Duong-elven ligger også mausoleet og tempelet til Kinh Duong Vuong (Thuan Thanh-distriktet) som bevarer restene etter Kinh Duong Vuong – det vietnamesiske folkets stamfar, kong Hung sin bestefar. Hvert år, ved begynnelsen av våren, strømmer vietnamesere fra hele landet hit for å minnes forfedrenes fortjenester.

På den andre siden av Duong-elven finnes det mange kjente håndverkslandsbyer som virkelig gjenspeiler den flidfulle og optimistiske ånden til gamle bønder, som for eksempel: Dong Ho-folkemalerier, Dai Bai-bronsevarer, Xuan Lai-bambus... Blant dem har håndverket med å lage Dong Ho-malerier blitt en del av poesien: «Hei, jente med grønt belte/ Hvis du vil bli med meg tilbake til Mai-landsbyen, så kom tilbake/ Mai-landsbyen har sine egne skikker og tradisjoner/ Det er en elv å bade i og et håndverk med å lage malerier». Selv om håndverket med å lage Dong Ho-malerier ikke lenger masseproduseres slik som i sin storhetstid for noen hundre år siden, har det blitt og blir vernet og bevart av folket her, og det blir for tiden foreslått for UNESCO å bli anerkjent som en kulturarv med behov for øyeblikkelig beskyttelse.

På den andre siden av Duong-elven, mens vi skubber skulder ved skulder for å delta på festivalen i Dau-regionen, og fordyper oss i den travle atmosfæren, føler vi tydeligere verdien av uavhengighet og frihet, slik poeten Hoang Cam en gang ønsket: «Jeg drar til festivalen i fjellene og elvene / Ler lykkelig, vårens lys bringer glede til alle hjerter».

I årene med den voldsomme motstandskrigen mot franskmennene skrev poeten Hoang Cam diktet «På den andre siden av Duong-elven» som et episk dikt om naturens skjønnhet, menneskene her og troen på en dag med total seier. Landskapet på den andre siden av Duong-elven fremstod med en eventyrlig skjønnhet: «Vårt hjemland har duftende klebrig ris/ Dong Ho-malerier av kyllinger og griser med friske og klare linjer/ Nasjonalfargen skinner sterkt på papiret». Imidlertid ble den fredelige og velstående skjønnheten i dette landskapet revet i stykker av fiendens tråkk: «Moren og griseflokken, yin og yang, er adskilt i to retninger/ Musenes bryllup var en gang travelt og travelt/ Hvor har de nå alle blitt av?». Før den tragiske scenen i hjemlandet utbrøt poeten trist: «Stående på denne siden av elven, hvorfor føler jeg meg så angerfull/ Hvorfor føler jeg meg så knust som om hånden min hadde falt av». Det er også stemmen til folket her. Det er smertefullt, men de er ikke feige eller ulykkelige. Folket sør for Duong-elven forvandlet sorg til handling og reiste seg tappert for å bekjempe fienden: «Duong-elven rullet videre/ Lot den feie ut på havet/ Hvor mange fiendtlige forter ble ødelagt…»

Under motstandskrigen mot franskmennene bygde folket sør for Duong-elven mange motstandslandsbyer, etablerte geriljalag med hovedstyrken for å bekjempe fienden, forsvare landsbyen, forsvare landet og oppnå mange bragder. Som en anerkjennelse for disse bragdene ble mange kommuner tildelt tittelen Helt i Folkets væpnede styrker av staten, slik som: An Thinh, Phu Hoa, Quang Phu, Lam Thao, Nhan Thang, Xuan Lai, Cao Duc, Nguyet Duc, Song Lieu, Tram Lo, Tri Qua...

Etter å ha drevet ut alle fiendene, oppnådd uavhengighet og frihet, begynte folket i Nam Duong umiddelbart å gjenoppbygge hjemlandet sitt. Nam Duong var tidligere en mindre utviklet region enn Bac Duong på grunn av handelsbarrierer. Men med provinsens effektive investerings- og utviklingspolitikk blomstrer dette landet dag for dag, på vei til å ta av.

Med gunstig terreng, nær hovedstaden Hanoi , ble Hai Phong havn, Quang Ninh, området sør for Duong-elven valgt av staten for å bygge en flyplass. Senest, 16. august 2025, utstedte regjeringen en resolusjon om spesielle mekanismer og retningslinjer for investering i byggingen av Gia Binh internasjonale lufthavn med forenklede investerings- og byggeprosedyrer. Målet innen 2030 er at flyplassen skal ha to rullebaner, en kapasitet på 30 millioner passasjerer og 1,6 millioner tonn last per år. Innen 2050 skal det være fire rullebaner, en kapasitet på 50 millioner passasjerer og 2,5 millioner tonn last.

Sammen med økonomisk utvikling blir også de unike kulturelle trekkene i dette landet bevart og fremmet. Nå på den andre siden av Duong-elven kan vi lett se unike Dong Ho-folkemalerier, fulle av nasjonale farger. Dong Ho-folkemalerikonserveringssenteret (Thuan Thanh-distriktet) ønsker oss velkommen med åpne armer og er villige til å introdusere de unike trekkene ved våre forfedres kulturarv til venner fra hele verden.

På den andre siden av Duong-elven i dag dufter fortsatt den klebrige risen på åkrene. Mais og poteter er fortsatt grønne ved bredden. Den eneste forskjellen er at dagens bønder har investert i storskala, høyteknologisk landbruksproduksjon med mange høyverdige avlinger som hvitløk, agurk, vannmelon, gulrøtter osv. Duong-elven fører fortsatt flittig kaldt vann og avsetter alluvium til frodige bredder.

Når vi kommer hit, skulder ved skulder på Dau-festivalen, fordyper oss i den travle atmosfæren, føler vi tydeligere verdien av uavhengighet og frihet, slik poeten Hoang Cam en gang ønsket: «Jeg drar til nasjonalfestivalen / Ler lykkelig, vårens lys bringer glede til alle hjerter».

Thanh Huong

Kilde: https://baobacninhtv.vn/ben-kia-song-duong-noi-phu-sa-va-van-hoa-giao-hoa-postid425768.bbg