Å gjøre engelsk til et andrespråk: Filippinenes suksesshistorie

Filippinene er et godt eksempel på et land som har klart å overvinne utfordringene med språklig mangfold og fremmet engelsk som andrespråk gjennom en sterk utdanningspolitikk .

Den tospråklige utdanningspolitikken (BEP), som ble implementert så tidlig som på 1970-tallet, har spilt en betydelig rolle i å fremme engelskkunnskaper samtidig som den har bevart filippinsk (nasjonalspråket). Støttet av regjeringsreformer har BEP formet det filippinske utdanningslandskapet og gjort det mulig for innbyggerne å bli mer internasjonalt konkurransedyktige.

Filippinene har implementert en tospråklig utdanningspolitikk siden 1970-tallet.

Tydelig klassifisering av fag undervist på engelsk

Grunnlaget for Filippinernes engelskkunnskaper går tilbake til perioden med amerikansk innflytelse (1898–1946). I denne perioden ble engelsk introdusert som administrasjons- og lovspråk.

Siden 1901, da det offentlige utdanningssystemet ble introdusert av amerikanerne, har engelsk vært det eneste undervisningsspråket på Filippinene. Da den sørøstasiatiske nasjonen fikk uavhengighet (1946), var engelsk godt forankret i det nasjonale utdanningssystemet.

I 1974 vedtok den filippinske regjeringen det tospråklige utdanningsprogrammet (BEP). Dette var et offisielt initiativ for å fremme både filippinsk og engelsk som undervisningsspråk i skolene. Målet var å sikre at elevene skulle beherske begge språkene, og gi dem ferdighetene de trenger for å trives både nasjonalt og internasjonalt.

Ifølge forskerne Ruanni Tupas og Beatriz P. Lorente er BEP anerkjent som et av de tidligste omfattende tospråklige utdanningseksperimentene i verden . Strukturen til BEP er basert på parallell bruk av filippinsk og engelsk i spesifikke fag. Denne klassifiseringen lar elevene bli eksponert for begge språkene.

Engelsk brukes som undervisningsspråk i fag som matematikk, naturfag, teknologi, engelsk språk og litteratur. Filippinsk brukes samtidig til å undervise i: samfunnsfag, filippinsk historie og filippinsk språk og litteratur.

Det klare skillet mellom disse fagene sikrer at studentene alltid lærer begge språk, utvikler sine engelskkunnskaper samtidig som de opprettholder en sterk tilknytning til språket og den nasjonale identiteten sin. Det er verdt å merke seg at engelsk undervises innen tekniske og vitenskapelige felt, med sikte på å samsvare med globale standarder for næringsliv, teknologi og vitenskap.

BEP brukes i hele utdanningssystemet, fra grunnskolen til høyere utdanning.

På barneskolen er filippinsk i starten dominerende, men engelsk introduseres allerede i 1. klasse og blir undervisningsspråket i kjernefag som naturfag og matematikk. Etter hvert som elevene går videre til ungdomsskolen, brukes engelsk i økende grad, spesielt i tekniske fag.

Ved universiteter og høyskoler er engelsk hovedundervisningsspråket i de fleste fag, spesielt innen fagområder som ingeniørfag, medisin og jus. Nyutdannede forventes å ha internasjonalt konkurransedyktige engelskkunnskaper.

Politikk er i stadig utvikling

Siden 2009 har den nye dekretet om morsmålsbasert flerspråklig utdanning (MTB-MLE) blitt institusjonalisert på Filippinene, og erstattet den tospråklige utdanningspolitikken (BEP).

Årsaken bak denne endringen er erkjennelsen av at morsmål eller lokale språk som brukes i samfunnet er mer effektive i tidlig utdanning.

Faktisk har Filippinene mellom 120 og 187 språk, inkludert mange urfolksspråk. Denne nye tilnærmingen anbefaler at barn lærer best på språket de forstår, spesielt i de første årene, og deretter lettere kan gå over til filippinsk og engelsk.

Denne nye politikken er et supplement til BEP. Selv om BEP politisk og kulturelt har knyttet de to språkene til bygging av nasjonal identitet og utdanningssuksess, vektlegger MTB-MLE-tilnærmingen språklig mangfold, og anerkjenner at Filippinene er hjemsted for mange forskjellige språk og dialekter.

Endringen har som mål å forbedre tidlig leseferdighet og kognitive ferdigheter, spesielt for elever på landsbygda som kanskje ikke snakker flytende filippinsk eller engelsk når de begynner på skolen.

Denne endringen representerer en bredere politisk utvikling på Filippinene, med fokus på inkludering, mangfold og å møte utdanningsbehovene til alle språksamfunn.

Grunnlaget er fortsatt morsmålet

Den tospråklige utdanningspolitikken (BEP) og senere flerspråklig utdanningspolitikk (MTB-MLE) på Filippinene har spilt en betydelig rolle i å omforme øynasjonens utdanning og fremme nasjonal identitet.

BEP har utstyrt folket sitt med engelskkunnskaper samtidig som det har beholdt filippinsk som nasjonalspråk.

I EF EPI English Proficiency Index, publisert av EF Education First, for 113 land og territorier, rangerte Filippinene som nummer 20 globalt og ble vurdert som «svært dyktige». Dette landet er nest etter Singapore i Asia og ligger mye høyere enn mange europeiske land.

I tillegg har BEP lykkes med å fremme enhet i nasjonalspråket og bidratt til den kulturelle integreringen av filippinsk. Ved å sikre at filippinsk undervises sammen med engelsk, har politikken bidratt til å bevare og pleie nasjonal stolthet og en felles identitet.

Fra Filippinenes suksesshistorie er det noen lærdommer for land som vurderer å implementere tospråklig utdanningspolitikk:

For det første er det viktig å starte opplæringen på det lokale språket eller morsmålet for å bygge et solid grunnlag av grunnleggende ferdigheter. Denne tilnærmingen støtter kognitiv og språklig utvikling, noe som gjør det lettere for elevene å gå videre til å lære flere språk senere.

For det andre, tidlig eksponering for engelsk, samtidig som man fortsatt starter med det lokale språket, forenkler overgangen til full tospråklighet.

For det tredje er det også avgjørende å investere i omfattende lærerutdanning for at enhver tospråklig utdanningspolitikk skal lykkes. Lærere må beherske både det lokale språket og engelsk for å kunne gi undervisning av høy kvalitet og støtte elevene effektivt på begge språk.

I tillegg bidrar det til å forhindre ulikheter og sikre muligheter for alle elever å håndtere regionale (by-landlige) forskjeller ved å sikre at ressurser og støtte fordeles rettferdig.

Landet som gjør engelsk til et obligatorisk fag har et av de høyeste ferdighetsnivåene i verden.

DANMARK – Engelskopplæring fra 1. klasse, en læreplan som er balansert med virkeligheten, og som integrerer engelsk i mange forskjellige aspekter ... er fremtredende trekk ved den nordiske språkpolitikken.

Etter 11 år med selvstudium i engelsk, ble en mannlig arbeider en berømt oversetter i en alder av 34 år.

KINA – Etter 11 år med selvstudium i engelsk ble arbeideren plutselig en berømt oversetter som fikk mye oppmerksomhet i Kina.

Et land der 80 % av befolkningen snakker flere språk, og 95 % av unge mennesker snakker flytende engelsk

KROATIA – Kroatia ligger i krysningspunktet mellom Sentral-Europa og Middelhavet, og har implementert språkstrategier for å hevde sin posisjon som et ledende land innen engelskkunnskaper.

Kilde: https://vietnamnet.vn/dua-tieng-anh-thanh-ngon-ngu-thu-hai-bai-hoc-thanh-cong-cua-philippines-2321252.html