Levested ved foten av Pu Luong-skogen

Den samfunnsbaserte turismemodellen ved foten av Pù Luông-fjellkjeden hjelper lokalbefolkningen med å bevare sin kulturelle identitet samtidig som den skaper bærekraftige levebrød for samfunnet.

Pu Luong naturreservat ( Thanh Hoa ) har nesten 17 000 hektar med spesialskog, fordelt på åtte kommuner i to distrikter, Ba Thuoc og Quan Hoa (gammelt). Dette er et av områdene med høy biologisk mangfold, hjem til mange sjeldne dyre- og plantearter.

Dette rike økosystemet skaper også et viktig grunnlag for å utvikle bærekraftige levebrødsmodeller, der samfunnsturisme åpner opp mange muligheter for økonomisk utvikling knyttet til naturvern.

Bruk av skogen til samfunnsturisme

En gang tok en vestlig turist hensynsløst over en farlig skogsskråning og skled plutselig, brakk beinet og rullet nedover åssiden. Hans rop om hjelp skremte landsbyboerne. En gruppe Ha Van Tim (landsbyen Don, Pu Luong kommune, Thanh Hoa) som guidet turister ikke langt unna, skyndte seg til stedet for å redde personen.

Da de ankom, så de den utenlandske mannen, dobbelt så tung som den lokale mannen, ligge ubevegelig midt på den glatte stien. De fire sterkeste unge mennene i landsbyen prøvde å løfte ham, men mislyktes. Etter noen minutters diskusjon bestemte gruppen seg for å finne et stykke tørr bark og sette gjesten opp på det; én person fulgte ham for å holde balansen, mens de andre byttet på å dra. De krysset flere hundre meter med bratt, steinete og glatt gjørme, alle gjennomvåte av svette. Etter nesten en times strev med skråningen klarte de å få gjesten til hovedveien og hjelpe ham med å ta en taxi som kunne kjøre ham til sykehuset.

Pu Luong har blitt et kjent reisemål for utenlandske turister. Foto: Quoc Toan.

Etter den hendelsen kom flere og flere vestlige turister til Pu Luong. Ryktet spredte seg om thailendenes vennlighet her, om Tims og ungdommenes gode gjerninger i Don-landsbyen. Tims lille restaurant fikk også flere kunder og ble et kjent stoppested midt i Pu Luong-skogen.

Ikke bare det, da han jobbet på et turiststed i Pu Luong, havnet Tim en gang i en vanskelig situasjon. En utenlandsk gjest klaget over at han hadde mistet lommeboken sin og uttrykte mistanke om personalet på feriestedet. Hele området var i opprør på grunn av språkbarrieren, og det å høre hver setning usammenhengende gjorde atmosfæren enda mer anspent.

Tim og alle andre måtte snu hvert hjørne av rommet på hodet, fra under sengen til garderoben. Alle var både bekymret og såret fordi de ble mistenkt uten grunn. Til slutt pustet alle lettet ut da de oppdaget ... at lommeboken var i det «hemmelige rommet» som gjesten hadde lagt i tidligere, men glemt det.

Tim sa at thailendere generelt og de som jobber med samfunnsturisme i Pu Luong spesielt er sånn. Lokalbefolkningen er enkle og ærlige, men også veldig forståelsesfull. «Det som imponerer utenlandske turister ved Pu Luong er ikke bare naturen, men fremfor alt bevarer de etniske minoritetene her sin natur og sjel, og de tjener ikke penger på turisme for enhver pris», sa Tim.

For to år siden renoverte Tim foreldrenes hus på påler for å bli et familievennlig sted, der øverste etasje brukes som et hvilested for gjester, mens underetasjen brukes som resepsjonsområde og serveringssted. I tillegg er han medforvalter av shoppingområdet og kafeen til en investor utenfor Hanoi, og fungerer også som turguide som leder gjestene til Pu Luong.

Tims vertshus ønsker dusinvis av gjester velkommen hver dag. Foto: Quoc Toan.

I starten klarte Tim, som mange andre lokale folk, knapt å kommunisere med utenlandske turister. Da han hørte turistenes uttale, forsto Tim bare noen få setninger, så han var både forvirret og bekymret. Men gjennom kurs i lokalsamfunnsturisme og erfaringer fra det virkelige liv, ble Tim gradvis tryggere på ordforrådet sitt.

Tim sa at han lærte seg selv gjennom bøker, lesing og eksperimentering, og at han brukte det i sitt daglige arbeid. Takket være telefonen med oversettelsesmodus ble det mye enklere å kommunisere med turister. Selv om uttalen hans av fremmedspråk ikke var veldig tydelig, var det han sa nok til at turistene forsto og samhandlet komfortabelt.

Erfaringen med å være både vertshuseier og turguide i Pu Luong har gitt Tim mange praktiske lærdommer. Han sa at han nå er trygg på å forstå preferansene og matvanene til hver gruppe gjester for å tilfredsstille dem. «Jødiske gjester er ofte kresne, de krever det høyeste nivået av renslighet og ryddighet på rommene sine. Britiske gjester liker retter med lite fett, hovedsakelig salater. Vietnamesiske gjester liker å oppleve fjell- og skogprodukter: kylling fra åsen, Co Lung-and, landris, rene grønnsaker og frukt ...»

Pu Luong tiltrekker seg turister med sitt uberørte naturlandskap og terrasserte rismarker som klamrer seg til fjellsidene. Foto: Quoc Toan.

Tim husker at landsbyboerne tidligere hovedsakelig levde av å plukke bambusskudd, grønnsaker og dyrke ris i skogen, så livene deres var prekære. Siden fremveksten av samfunnsbasert turisme har alt endret seg. Skogen gir ikke bare mat, men blir også en «grønn ressurs» som hjelper folk å tjene til livets opphold. Besøkende kommer til Pu Luong for å oppleve det ville landskapet i fjellene og skogene, gå opp bratte pass, plukke grønnsaker, se seg om og spise spesialiteter, som alt bringer inntekter til landsbyen.

Takket være lokalsamfunnsturisme skaper Tims vertsbolig nå jobber for mange lokale arbeidere med stabil inntekt. Takket være Pu Luong-skogen trenger ikke Tim og folket lenger å dra langt for å jobbe, og de opprettholder tilknytningen til landet og landsbyen.

Å utnytte skogenes turismepotensial.

Fru Ha Thi Thanhs hus ligger rett ved inngangen til landsbyen Lan Ngoai (Pu Luong kommune), på veien som vestlige turister ofte går gjennom. Fru Thanh kan noen få ord engelsk, så hun hilser alltid gjestene med et vennlig smil.

Familien hennes har en tradisjon med å veve brokade, og den dag i dag fortsetter hun og svigerdatteren farens yrke. Veve- og spinnerammene, som ble gitt i arv fra mannens foreldre som medgift, tar hun fortsatt vare på som verdifulle suvenirer.

Fru Thanh sa at det tidligere var veldig vanskelig for en landsbyjente som ikke kunne veve å gifte seg! Derfor lærte foreldrene barna fra ung alder hvordan de skulle spinne tråd og veve stoff, og håndverket ble absorbert inn i dem uten at de engang var klar over det. Ifølge fru Thanh måtte jenta ta med seg tepper, puter og madrasser som hun hadde vevd selv når hun dro til mannens hus. Det var både en medgift og en måte for brudgommens familie å se kvinnens oppfinnsomhet på.

Fru Thanh bevarer og viderefører det tradisjonelle vevehåndverket til det thailandske samfunnet i Pu Luong. Foto: Quoc Toan.

Tidligere var veverlandsbyer hovedsakelig «egenproduserte og selvkonsumerte», men siden utviklingen av lokalsamfunnsturisme har handelen blitt mer livlig. Produktene lages nå etter kundenes smak (farger, mønstre, motiver), men beholder fortsatt den thailandske befolkningens identitet. Hvert daglige antrekk inneholder den kulturelle historien til lokalbefolkningen, noe som bidrar til at det tradisjonelle veveryrket ikke bare opprettholdes, men også får flere muligheter til å spre seg til turister nært og fjernt.

I turistsesongen jobber Thanh og svigerdatteren hennes ofte gjennom natten for å tilberede varer til kundene. Arbeidet er hardt, men gir familien en betydelig inntekt. På vanlige dager tjener hun noen hundre tusen, men i turistsesongen kan familiens inntekt nå flere millioner VND per dag fra salg av luer, skjorter, skjerf og skjørt som familien vever selv. Selv om fortjenesten ikke er for stor, anser Thanh fortsatt det å opprettholde yrket og lage produkter med en sterk nasjonal identitet som det viktigste, både å bevare kulturen og bidra til å forbedre familielivet.

Pu Luong sett ovenfra. Foto: Levert av Pu Luong naturreservatforvaltningsstyre.

Ifølge lederne i Pu Luong kommune er landsbyen Lan Ngoai for det meste bebodd av thailandske folk. Frem til nå har landsbyen bevart 100 % av husene på stylter, og mer enn 80 husholdninger opprettholder brokadeveveryrket, noe som tiltrekker seg mer enn 200 kvinner til å delta. Å bevare og utvikle brokadeveveryrket bidrar ikke bare til å bevare den tradisjonelle kulturelle identiteten til den thailandske etniske gruppen, men spiller også en viktig rolle i kommunens turismeutviklingsstrategi og gir stabile inntekter til folket.

Med grunnlag i naturlige gaver og unik urfolkskultur fortsetter Pu Luong å utvide sin turismeutvikling i dybden, og kombinerer tradisjonelle livserfaringer og naturutforskning. Derfor har styret i Pu Luong naturreservat bygget en opplevelsesturismerute «Erobringen av Pu Luong-toppen». Den 11 km lange ruten fører til fjelltoppen 1700 moh, hvor besøkende kan «berøre skyene, himmelen og fjellvinden».

På denne reisen kan besøkende oppleve fotturer, overnatte, besøke typiske skogøkosystemer, observere sjeldne planter, jakte på skyer og beundre soloppgangen fra fjelltoppen.

Kilde: https://nongngghiepmoitruong.vn/sinh-ke-duoi-chan-dai-ngan-pu-luong-d786851.html