Avsløringer om «Quang Binh, mitt hjemland», en sang som general Vo Nguyen Giap elsket.

(Dan Tri Newspaper) – General Vo Nguyen Giap har alltid hatt en forkjærlighet for sangen «Quang Binh, Mitt hjemland». Nylig avslørte Dr. Le Y Linh – datter av komponisten Hoang Van – noen interessante historier rundt denne sangen.

Dr. Tran Viet Hoa – direktør for National Archives Center III – mottar donasjonen fra datteren til komponisten Hoang Van – Dr. Y Linh.

Den 10. desember holdt Nasjonalarkivsenter III en seremoni i Hanoi for å motta den andre bunken med verdifulle dokumenter og gjenstander knyttet til komponisten Hoang Van og to andre komponister, Hoang Long og Hoang Lan.

Blant disse er det tospråklige vietnamesisk-kinesiske lommeformatnotatet «Quang Binh, Mitt hjemland» spesielt verdt å merke seg. Det er trykt med den musikalske notasjonen som var populær i Kina på 1960-tallet og utgitt av den vietnamesiske ambassaden i Kina, og det vekker mange følelser.

Komponisten Hoang Van (1930-2018) regnes som en av de ledende skikkelsene innen vietnamesisk revolusjonær musikk .

Gjennom hele sitt liv som komponist etterlot han seg mange verk som satte dype spor i publikums åndelige liv, som for eksempel: «Ho Keo Phao» ( Å dra kanonen), «Toi La Nguoi Tho Lo» ( Jeg er en ovnsarbeider) , « Bai Ca Xay Dung» (Sangen om konstruksjon) , «Ha Noi - Hue - Saigon» (Hanoi - Hue - Saigon) , «Hat Ve Cay Lua Hom Nay» (Sang om dagens risplante )... Blant dem er sangen «Quang Binh Que Ta Oi» (Å, mitt hjemland Quang Binh) som en spesiell forbindelse med Hoang Van.

«Quang Binh, mitt hjemland» – general Vó Nguyễn Giaps favorittsang.

I løpet av sin levetid anså ikke bare Hoang Van, men også barna hans Quang Binh som sitt andre hjem. Datteren hans Le Y Linh og sønnen Le Phi Phi drømte alltid om å følge i farens fotspor og «skrive del 2» av « Quang Binh, mitt hjemland».

I en samtale med en reporter fra avisen Dan Tri sa Dr. Le Y Linh, en forsker i etnomusikologi og eldste datter av komponisten Hoang Van, at faren hennes fra barndommen til voksen alder ofte fortalte om omstendighetene rundt skapelsen av denne sangen.

Fru Linh fortalte at komponisten Hoang Van i 1964 ble sendt på en ekskursjon til Quang Binh. I begynnelsen av året var området svært fredelig, med bønder flittig engasjert i produksjonen og full av vitalitet. 5. august inntraff imidlertid hendelsen i Tonkinbukta, og amerikanske fly begynte å bombe Nord-Vietnam, inkludert Quang Binh – den mest omstridte frontlinjen i Sentral-Vietnam.

I minnene faren hans gjenfortalte, var denne scenen etset inn i minnet hans som en uforglemmelig milepæl. Folket i Quang Binh fortsatte å kjempe og produsere selv midt blant bomber og kuler, og forble optimistiske, motstandsdyktige og fulle av vitalitet. Denne urokkelige ånden fremkalte en sterk følelse han ikke kunne undertrykke.

«Faren min pleide å si at det var i løpet av de dagene på slagmarken, midt i bomberegnet og den ukuelige ånden til folket i Quang Binh, at sanger og melodier strømmet fra ham på en bemerkelsesverdig naturlig måte.»

Han sa at han ikke skrev den med vilje; sangen oppsto bare spontant fra sterke følelser for folket og landet. Etter å ha fullført det første utkastet, returnerte han umiddelbart til Hanoi for å arrangere og spille den inn med Vietnams nasjonale radioorkester. Og sangen spredte seg umiddelbart, som om den hadde ventet på å bli sunget lenge, betrodde Y Linh.

«Quang Binh, Mitt hjemland» ble et fenomen på kort tid. Sanger Kim Oanh var den første som fremførte innspillingen, og var også den stemmen komponisten Hoang Van foretrakk da han sang denne sangen.

To år senere ble arbeidet utført som en rapport for president Ho Chi Minh, generalsekretær Le Duan, general Vo Nguyen Giap og politbyrået.

Quang Binhs provinsielle partikomité ga ham også en sovjetiskprodusert transistorradio – en gave han setter stor pris på hver gang han tenker tilbake på den.

I motsetning til mange andre regionale sanger låner ikke «Quang Binh, Mitt hjemland» fra noen originale folkemelodier. Komponist Hoang Van bruker folkemateriale svært proaktivt og transformerer det i sin egen unike stil.

«Quang Binh, Mitt hjemland» regnes av eksperter som en sang som fullt ut legemliggjør skjønnheten i sentralvietnamesisk folkemusikk: karakteristiske utsmykninger, en kraftig rytme og følelser som noen ganger er myke og milde, og andre ganger tunge av kontemplasjon.

Da han sang noen linjer for familien og kollegene sine, utbrøt komponisten Pham Tuyen: «Det er flott! Utmerket! Hvordan lærte du så raskt?»

Sangen ble deretter spilt gjentatte ganger på programmet «Music on Demand» . På et tidspunkt var det til og med bekymringer om at sangen var for mild for krigens atmosfære.

Under et besøk av president Ho Chi Minh på radiostasjonen Voice of Vietnam bestemte stasjonens ledere seg for å fremføre denne sangen for ham. Etter å ha lyttet smilte president Ho – en takknemlighet som var tilstrekkelig til å fjerne enhver tvil.

Senere ble sangen spilt inn i de fleste sosialistiske land, spilt på innsamlingsarrangementer for det vietnamesiske samfunnet i Frankrike og USA, og fremført i mange land i årene 1965–1975.

Spesielt har general Vo Nguyen Giap, opprinnelig fra Quang Binh-provinsen, alltid hatt en dyp hengivenhet for sangen.

Under behandlingen hans på sykehus 108 spilte sykepleierne «Quang Binh, mitt hjemland» for ham, og hver gang fyltes øynene hans med tårer.

Dr. Le Y Linh sa følelsesladet: «Faren min sa alltid at det er umulig å rangere hans 'åndelige barn', men Quang Binh, mitt hjemland, har alltid en spesiell plass i karrieren og hjertet hans.»

Det er kulminasjonen av erfaring, kjærlighet til landet, kreativitet og de mest ekte følelsene.

Derfor har den kunnet leve videre den dag i dag – i hjertene til folket i Quang Binh og i hjertene til utallige generasjoner som elsker vietnamesisk musikk. Den dagen faren min døde, kom mange fra Quang Binh for å vise sin respekt.»

Dr. Le Y Linh beskrev komponisten Hoang Van som en vennlig farsfigur, ikke streng, men dyp.

Hun husker at hun så faren sin flittig arbeide ved skrivebordet sitt fra tidlig morgen til sent på kveld gjennom hele barndommen – en vedvarende arbeidsmoral som ikke trengte noen forklaring, men som alle barna hans tydelig forsto.

«Faren min var ikke overbærende. Han ga barna sine frihet, men underviste dem alltid forsiktig. Ordtaket jeg husker best er: Når du står overfor to veier, velg den vanskeligste . Jeg har brukt det hele livet fordi jeg synes det er sant og har dyp innvirkning», fortalte hun.

Musikeren snakket sjelden om følelsene sine, men måten han levde på var nok til at barna hans forsto mye.

I Linhs minne var faren hennes svært overbærende mot henne, noe som viste seg i små ting som fascinasjonen hennes for fyllepenner og hennes hyppige forespørsler om å «spørre» ham om dem. Han spøkte en gang: «Linh tar alle interessante penner hun ser fra faren sin.»

Hoang Vans liv var tett sammenvevd med arbeidet hans som komponist. Han viet mesteparten av tiden sin til musikk, så samtalene med barna hans – spesielt etter hvert som datteren Linh ble eldre – dreide seg først og fremst om yrket hans.

Disse samtalene var blottet for følelser, men dype på den måten hans generasjon var.

Den største innflytelsen faren hennes hadde på Linh var viktigheten av måtehold og tålmodighet.

Han lærte: «Alt har sin tid, det er ingen grunn til å forhaste seg», men han var ekstremt disiplinert selv. Ordtaket «Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag» har blitt mottoet hennes den dag i dag.

For henne er komponisten Hoang Vans ro, utholdenhet og livsholdning hans mest verdifulle «åndelige eiendeler».

Verdifulle skatter for kommende generasjoner.

Verdifulle dokumenter, materialer og manuskripter av eksepsjonell verdi, som bidro til berikelsen av Hoang Van-samlingen – en dokumentarsamling som står på UNESCOs verdensarvliste – ble donert i andre fase av familien til musikeren Hoang Van til National Archives Center III.

Dr. Le Y Linh uttalte at denne donasjonen markerer andre gang familien har overlevert originalmanuskripter, verdifulle trykte kopier og mange nyoppdagede dokumenter om farens litterære karriere.

«Jeg ble virkelig overrasket da tjenestemenn fra National Archives Center III kom hjem til meg for å hente filene. Det var svært hellige levninger etter faren min. Men jeg tror at det var det riktige valget å plassere dem på et prestisjefylt og pålitelig sted som senteret.»

«Med det varme og fuktige klimaet i Vietnam blir dokumenter som er 60–70 år gamle veldig lett skadet. En gang oppdaget jeg at manuskriptene hadde blitt gnagt av kakerlakker og rotter. Derfor følte familien min seg ekstremt beroliget da dokumentene ble sendt til arkivene», betrodde fru Linh.

Ifølge Linh har alle dokumenter som er direkte knyttet til farens låtskriverarbeid blitt overlevert av familien. For henne handler dette ikke bare om å bevare familiens arv, men også et ansvar overfor den nasjonale musikkscenen.

Hun sa: «Faren min døde i 2018, men arbeidet med å bevare arven må fortsette. Vi håper at når andre musikerfamilier ser at dokumentene kan sendes til et trygt sted, godt bevart og gjøres tilgjengelige for samfunnet for forskning, vil de føle seg trygge på å gjøre det samme.»

Komponisten Hoang Van regnes som en av de ledende skikkelsene innen vietnamesisk revolusjonær musikk (Foto: Levert av familien).

Fru Tran Viet Hoa, direktør for National Archives Center III, sa at denne samlingen av dokumenter hadde blitt nøye utvalgt, klassifisert og digitalisert av familien til musikeren Hoang Van over en lang periode, med håp om at senteret umiddelbart kunne bruke den til utstillinger, forskning og utdanning om musikkhistorie.

Fru Hoa understreket: «Dokumentene som ble overført i denne bunken er svært sjeldne. Mange av dem ble funnet etter en lang periode med spredning på grunn av krigstider, og de er bevart gjennom ulike individer og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt.»

Gjenoppdagelsen, restaureringen og systematiseringen av disse gjenstandene er en vedvarende innsats fra familien, med støtte fra forskere og musikkelskere fra Hoàng Vân.

Innsamlingen, systematiseringen og overføringen til Statsarkivet demonstrerer familiens ansvar for å bevare den musikalske arven til komponisten Hoang Van, samtidig som den bidrar til å styrke fullstendigheten, kontinuiteten og forskningsverdien til Hoang Van-samlingen, en UNESCOs verdensarv av dokumentarer.

Fru Hoa håper at komponisten Hoang Vans familie i fremtiden vil fortsette å samarbeide tett med National Archives Center III, Vietnam Music Museum og pressen for å spre verdifulle dokumenter om komponisten Hoang Van.

Å dele denne arven hjelper ikke bare publikum, spesielt unge mennesker, med å få en dypere forståelse av en viktig periode i vietnamesisk musikk, men bidrar også til å bevare minnet om de som viet livet sitt til den nasjonale kunstscenen.

Komponist Hoàng Vân – det virkelige navnet Lê Văn Ngọ (født i 1930 i Hanoi) – er et av ikonene for det 20. århundres vietnamesiske musikken.

Fra å være tenåring som ble med i det nasjonale frelsesungdomslaget, og deretter tjenestegjorde som forbindelsesoffiser og kadett under motstandskrigen, ble Hoang Van tidlig innprentet i en sterk patriotisk ånd, som dannet grunnlaget for hans skrivestil, rik på episk inspirasjon og gjennomsyret av humanistiske egenskaper.

Etter at freden var gjenopprettet, ble han sendt for å studere ved Beijings musikkonservatorium (1954–1960), og deretter videreutdannet han ved Sofias musikkonservatorium (1974–1975). Da han kom tilbake til Vietnam, dirigerte han orkesteret til Voice of Vietnam Radio Music Ensemble, underviste ved Hanoi musikkonservatorium og jobbet i mange år ved Vietnam Musicians Association, hvor han bidro til opplæringen av mange generasjoner av talentfulle musikere.

Bilde: Huong Ho - T. Le

Kilde: https://dantri.com.vn/giai-tri/tiet-lo-ve-quang-binh-que-ta-oi-duoc-dai-tuong-vo-nguyen-giap-yeu-thich-20251211092819930.htm